HVEM: Sølvi Egner Kaupang HVA: Kultursjef i Gjerdrum kommune
Gjerdrum har et rikt kulturliv og et kulturhus bygget på dugnad. Kultur har alltid stått sentralt i bygda, og vi har tatt en prat med øverste ansvarlige for det hele, kommunens kultursjef Sølvi Egner Kaupang.
– Hvem er egentlig Sølvi Egner Kaupang?
– Jeg er opprinnelig fra Hol i Hallingdal, nærmere bestemt Hovet, hvor jeg vokste opp i et slags matriarkat sammen med moren min og en søster. I tillegg hadde vi gommo i nabohuset og en annen nabokjerring som fulgte med. Vi lærte derfor seint at jenter ikke kan – jeg har egentlig aldri skjønt det såkalte glasstaket. Det er jo ikke noe om ikke kan gjøres bare fordi jeg er jente? Jeg har alltid hatt som utgangspunkt at alle mennesker er like og i utgangspunktet kan gjøre de samme tingene!
– Jeg startet tidlig i organiserte aktiviteter, mor var i overkant engasjert og jeg ble kastet inn i ulike ungdomslag som 4H, skolekorps, kor og særlig Noregs Ungdomslag. 16 år gammel flyttet jeg til St. Hallvard videregående i Lier i Buskerud for å gå musikklinje – ikke fordi jeg ville leve av musikk, men fordi jeg spilte klarinett og sang og ville lære mer. Der traff jeg mannen min, Are, som jeg har vært gift med siden.
– Etter Lier ble det lærerskole, jeg flyttet til Oslo, og ble etter hvert med i Bondeungdomslaget, hvor jeg også var leder i 4 år. Der ble jeg blant annet involvert i driften av Bondeheimen, Husfliden og andre driftsområder, så jeg lærte forretningsdrift og business – det var en bratt læringskurve. Men det har kommet godt med senere i livet!
– Som nyutdannet lærer begynte jeg på Grorud skole i 1994, og var der fram til 1999. Da ble jeg generalsekretær i Norges Ungdomslag, og Are og jeg flyttet til Gjerdrum, hvor jeg begynte som avdelingsleder på Gjerdrum barneskole. Så var jeg generalsekretær i 4H en periode, før jeg pendlet ut av bygda til en stilling i Nes kommune som skolefaglig rådgiver. Fra 1. januar 2019 har jeg vært kultursjef her i kommunen.
– Hvorfor ønsket du å bli kultursjef i Gjerdrum, og hva er viktig i den jobben?
– Jeg har alltid vært aktiv og involvert i kulturlivet i Gjerdrum, og kjenner så mye flotte folk som vil noe i kulturlivet i bygda. Så jeg tenkte at det må være moro. Og det er det! Det er mye å lære – kultur er jo ikke bare korps og teater og kulturhuset, det er masse organisering og praktisk arbeid.
– Så ønsker jeg å skape gode kulturopplevelser for folk i alle aldre. Opplevelsene behøver ikke være på kulturhuset, det kan egentlig være over hele bygda og ikke minst ute i naturen: Ta Landart under kulturukene, for eksempel, eller Vandreteateret for noen år tilbake. Fantastisk bruk av kulturlandskapet, av skog og mark, kombinert med opplevelser, mat og drikke. Helt magiske kulturopplevelser!
– Så har jeg også et ønske om større bredde i bruken av kulturhuset, og et enda sterkere samarbeid med både lokale og profesjonelle krefter. Jeg tror det er viktig å tenke forskjellig program i forhold til de ulike befolkningsgruppene. Men vi skal ikke dytte program ned over ørene til folk, vi skal heller legge til rette for at opplevelser blir skapt, og at folk får delta selv.
– Vi har jo kulturukene hvert år i oktober, vi har Gjerdrumsfestivalen, og nå er det straks julemarked med julegranstenning. Alt dette er større arrangementer det må ligge mye arbeid bak?
– Ja, disse tingene krever mye av oss og er omfattende både i forberedelse og gjennomføring. Det strekker virkelig både budsjetter og personale. Men vi trenger alt dette i en bygd som Gjerdrum! Men nå har jo tross alt kommunen som sådan relativt lite programaktivitet i disse tingene, det er primært lokale lag og foreninger som er i aktivitet. Riktignok har det vært litt spesielt i år, på grunn av koronaen, da har vi sentralt måttet ta større ansvar og kommunens arrangementer er flere, rett og slett fordi kor og korps ikke har fått øvd. Og Gjerdrumsfestivalen i juni er kun kommunens festival, det er vi ganske stolte av å kunne tilby bygdas innbyggere!
– Jeg skulle for så vidt gjerne hatt noe i januar eller februar også, jeg! Det er mørke og kalde måneder, så der synes jeg vi trenger litt oppmuntring!
– Vi sitter i kulturhuset, som mange kanskje føler som et slags hjerte i bygda. Nå har kommunen overtatt alt ansvar for huset, med de muligheter og utfordringer som ligger i det. Er det flest muligheter eller utfordringer?
– Det er dessverre ingen kommunal pengesekk for å lage program i kulturhuset. Vi må i utgangspunktet lage arrangementer som går i balanse, eller pluss. Vi har fått flinke folk inn i ledelsen av huset både innholdsmessig og teknisk, og de har mange ideer, men det er klart det begrenses av mangelen på penger.Det finnes foreløpig ingen kommunal målsetting om huset, hva det skal gjøre og hvilken funksjon det skal ha. Men det skal ikke brukes penger på programsetting, kommunen har mer enn nok med å drifte stedet. Kultur skal være hyggelig og noe som skjer, men det skal ikke koste noe. En ulempe med kommunen som eier er at de ikke ser på kultur som en næring. De ser ikke noe potensiale økonomisk, men jobber mest med ikke å tape penger.
– Når det er sagt, skal jo huset først og fremst være en arena for lokale grupper og aktiviteter. Og den siden av huset fungerer veldig bra. Vi har et utrolig profesjonelt amatørnivå i kulturlivet i Gjerdrum! Og kommunen er relativt fersk som eier, og overtok et hus som har vært drevet på dugnad. Nå er det nye folk inne med nye ideer og andre erfaringer, så det er absolutt planer og ønsker og drømmer for fremtiden!
– Det har slått meg at det er relativt vanskelig å produsere arrangementer med kjente og dermed dyre artister i Kulturhuset. Vi reiser gjerne til Jessheim eller Lillestrøm og betaler 400 kroner for en billett, men i Gjerdrum anses det som alt for dyrt?
– Ja, vi har kanskje en utfordring der. Vi snakker om handelslekkasje, men har kanskje også en kulturlekkasje? Når det er sagt, er det ikke naturlig at Gjerdrum skal trekke til seg de store turneene og artistene, til det er salen for liten og vi ligger nok for nær både større steder på Romerike og Oslo. Men det er lov å sette seg noen hårete mål, og ikke minst nå i koronaens tid kan det kanskje være mulig å få gode artister i enklere format og til rimeligere pris enn før. Jeg har forresten en drøm om å fylle hele huset en dag med musikk, teater, foredrag, litteratur etc, hvor folk kjøpte et slags festivalpass og dørene sto åpne og folk bare kunne gå rundt som de ville gjennom dagen og forsyne seg av et bugnende kulturelt koldtbord…
– Hva tenker du om forholdet mellom kulturlivet og næringslivet i bygda?
– Jeg synes ikke forholdet til næringslivet er helt enkelt. Vi burde finne på mer sammen! Se kultur og næring i sammenheng! Slik det er nå, har vi kun kontakt når det er festivaler og konkrete prosjekter og hvor vi etterspør konkret sponsing. Men jeg kunne tenkt seg samarbeid på bredere basis, kanskje et slags sponsorlaug eller fadderordning som ga til rette for en forutsigbar, årlig pott til kulturhuset som kunne fordeles generelt i program og aktivitet. Og så kunne bidragsyterne hatt fordeler og en tilknytning til hus og program som de kunne bruke på sin kant.Jeg vil jo helst at kulturen skal være gratis, men innser at pengene trengs…
– Vi er jo også en relativt liten bygd, hvor mange gode krefter ber om penger fra de samme aktørene. Idretten, frivilligheten, lag og foreninger, alle «konkurrerer» vi i samme marked. Hvis vi tar penger fra næringslivet, tar vi det da fra frivilligheten? Jeg har et ønske om at vi kan samarbeide tettere. Kanskje vi skulle snakke mer sammen, finne felles prosjekter som gagner alle? Nå skal vi for eksempel bygge ny flerbrukshall, vil det finnes inntektsmuligheter for den som ligner på det kulturhuset holder på med? Jeg tror vi må tørre å ta diskusjonen og tenke de store tankene!
– Har du en førjulshilsen til Gjerdrums innbyggere?
Ja! Det har jeg så absolutt: BRUK KULTURHUSET! MAN TRENGER IKKE REISE SÅ LANGT – NYT KORTREIST KULTUR!